Det var i 1223 at Frans av Assisi skulle feire julemesse i Greccio, en fjellandsby mellom Assisi og Roma og ba sin venn Giovanni å skaffe en krybbe, en okse og et esel, for som det står skrevet i fortellingen om denne hendelsen, nedskrevet av en av hans samtidige:
«Jeg vil nemlig gjerne feire minnet om det barn som ble født i Betlehem. Og jeg vil så anskuelig som mulig få fremstilt for mine legemlige øyne den bitre nød han alt som barn måtte lide, hvordan han ble lagt i en krybbe der okse og esel stod, og hvordan han fikk redet en seng i høyet.»
Videre forteller Thomas av Celano:
«Messen ble lest over krybben som alter, for at det guddommelige barn selv kunne komme til stede.. Ja, et øyeblikk forekom det også Giovanni at han så et virkelig barn ligge i krybben..»
Tradisjonen med julefortellingen framstilt i julespill og med figurer spredte seg fra Italia videre utover Sør-Europa – og med fransiskanere og jesuitter på deres misjonsferder til fjernere land. Snart ble juleevangeliet presentert på ulike måter utfra kulturelle særpreg og materiell.
Dette er bakgrunnen for at vi kaller Frans av Assisi for «julekrybbens far»,
- og at vi finner julekrybber i hele verden med ulike uttrykk.
Det gir god mening å markere 800-årsjubileet med utstilling av 80 julekrybber fra hele verden i Hamar domkirke, der Frans preker for fuglene foran på prekestolen!
Utstillingen ble åpnet av biskop Bonden 2. desember og blir stående til og med 22. desember.
Kirken er åpen lørdager 11-15 og søndager kl. 11-13 og ved konserter.
Bildet er forsiden av et hefte med denne historien og bilder av noen av våre julekrybber.
